Forord

Denne gangen har jeg som vanlig skrevet masefeil og sånn, men jeg her ikke vert morsom. Dette er en alvorlig på tryne sak. Den handler om ondskap, overlegenhet, godhet, redsel, hevngjærighet, stolthet, feighet og falskske mennesker. Du kan selv plassere disse påstandene dersom du leser. Dette har jeg skrever til en seriell person og for min egen del, ikke for å ta hevn eller latterliggjøre kommunen og regelveket. Selvsagt kan alle lese det utenom Heine han er så dyslektisk at han må få det på kassett.

Tøffe tak

For en tid tilbake ble jeg meldt til barnevernet i min kommune. En såkalt bekymringsmelding, det vil si at en eller flere personer sender inn en bekymring for barna dine. De kan være anonym, men i dette tilfellet var det min ekskone og hennes nye kjæreste som var så bekymret. De hadde passet på at det traff med julen. De var invitert til hanes familie og det passet dem ikke og send barna til meg.

Barnevernet ringte meg i desember. De kunne ikke fortelle hva saken gjaldt over telefon. Det måtte jeg pent vente med til jeg kom inn der om en ukes tid. Ja, for barnevernet har ti dager til å behandle bekymringen på, og dersom de tror på den har nye ti dager på å spørre ut den andre parten.  Dagen før jeg var innkalt, ringte de for å få timen utsatt pga. sykdom. En uke senere var (den eneste) damen på barnevernet frisk nokk til å lage ny avtale en uke senere.

Du er vell bekymret for at jeg ikke fikk vite hva saken handlet om på tre uker. Neida, eksen min hadde fortalt det til en lokal juletreselger her i bygden. Slik at det var det eldste barnet mitt som kom red hjem fra skolen og fortalte meg det. Han fikk vite dette samme dag som uniformert polit skulle levere ut reflekser. Men med de historiene han hadde fått servert, var han sikker på at de kom for å hente han. De to eldste bor hos meg 50/50 og i den tiden drev jeg for med selv og kunne bruke så mye tid som det trengtes for å støtte dem.

Det er ikke enkelt å kjempe mot noen som ikke trenger å snakke sant eller svare forseg. Det er jo ikke til å komme i fra at eksen min ble kastet ut etter en rekke utroskap, løyner og intriger. Og sånt ble det en del prat av her i bygden. Denne hevneaksjonen gikk mest utover barna som de liksom var bekymret for. For dette menneske er til de grader selvopptatt at hun bruker alt og alle for å ta hevn også den nye kjæresten. Han er vel litt sosialt svak og lar seg styre inn i ting han ikke skjønner omfanget av.

Denne saken fikk venner av meg til å engasjere seg. Jeg hadde bedt barnevernet om å få beskyttet barna minne for slike rykter. Men det var barnevernet som ringte meg og ba meg om å få sinte folk til å sutte og ringe til dem.

 Altså. Lenge etter loven om ti dager, så kom jeg inn og fikk opplest brevet. Det var så mange fakta feil og selvmotsigelser att latteren hadde vert det rette, men jeg var vel litt redd til å le.

Jeg har hatt et relativt tøft liv, men nå var jeg redd. De hadde fanen trodd på et dårlig kopiert eventyr. Og det var en bakdel å være stor, farlig og utstyrt med testikler.

 Jeg hadde til og med fått et barn ekstra. Og meldingen gjaldt bare to av fire barn og det var ikke de barna som jeg ikke fikk se. Brevet ble plukket fra vær andre punkt for punkt. Ting jeg hadde sakt syv år tilbake var tatt ut av sin sammenheng. Og dette hadde altså den nye kjæresten til eksen hørt, en man jeg på det tidspunktet bare hadde truffet to ganger. De hadde heller ikke fått med at hun tidligere hadde brutt alle samverskontrakter, lovbrud av forskjellig art og at hun har vert innlagt på forskelige galehus.

Jeg vil si at jeg klarte å beherske meg bra på dette møte. Men det var tydelig at de var vant til et noe mer usikkert klientell. De var nødt til og forsette sin etterforskning siden de var begynt selv om meldingen var totalt amputeret og jeg hadde innrømmet feil som ungdomsforelder. Jeg skrev under på at de kunne hente opplysninger fra skole, lege og forskelig. De skulle lese gjennom dette og kalle meg inn til et nytt møtte om to uker. Og jeg skulle få inn syn i saken og lese brevene.

I mellomtiden kunne vi leve i nye rykter som var plassert ut. To uker ble to måneder og jeg hadde ikke fått noe ny innkallelse.

Jeg fikk så finn oppbeking fra mine venner at jeg hadde det bedre enn på lenge. Men dette var en påkjenning for ungene og moren deres. Så klarte jeg ikke å holde meg lengre, jeg ringte til denne utdannede damen hos barnevernet. Jeg fortalte hva hun hadde stelt i stand og hvor mye vi kom til å kreve i erstatning. Slik at vi kunne få belyst arbeidet hun hadde gjort i en rett sak. Jeg kom også til å nevne mitt personlige inntrykk av henne som person. Det var vel ikke særlig positivt, da jeg slettes ikke har noe til overs for folk som setter seg i en gudelig posisjon. Du kan vel si at hun traff djevelen den dagen. Jeg satt faktisk på min traktor(MF135) da jeg ringte så det gjorde meg litt ekstra tøff. siden telefon samtalen ende med gråt og beklagelser, kjørte jeg hjem for å pakke det jeg trengte til et kortere fengselsopphold. Det kom aldri politi eller flere telefoner fra dem.

Og en dag jeg fikk innsyn i en annen bekymringssak som barnevern hadde rette mot eksen min, for å ha brukt sine og andre barn i en prosess.  Jeg prøvde å ta kontakt med min saksbehandler og det viste seg at hun sa opp dagen etter jeg snakket med henne. Eksen min fikset denne saken med å flytte som hun alltid gjør når hun får et problem. Og siden barnevernet ikke jobber over kommune grenser så kan hun forsette å gjøre datteren sin til nervevrak en annen plass.  

Denne damen på barnevernet har forhåpentlig forstått noe av mine ærlige ord og sluttet med å ødelegge andres liv og begynt med noe som gir henne noe å leve for. Jeg ønsker henne alt vell og jeg angrer bare på at jeg as du var feit uten viljestyrke. Ellers står jeg for det jeg sa.

Det gikk enda noen måneder før jeg ringte og hørte om jeg ikke skulle få se de brevene jeg hadde krav på og jeg lurte på hvor saken sto. De ringte meg samme dag da var det beslutter at jeg skulle få plass på et frivillig samtalegruppe om ungdom. Noe jeg ikke hadde bet om, men jeg sa takk.

Nye to måneder gikk og jeg fikk et brev fra dem, og der står at siden jeg ikke hadde svart på telefonen hjemme på dagtid, så fikk jeg ikke plass på støtte gruppen for ungdoms foreldre.

I dag sier eksen min at jeg er veldig flink og huset mitt er fint mens hun smiler et usikker tilgjort smil. Og kjæresten har lagd barn på dette menneske og må bare dingle etter som middels KRF politikker med meninger som er laget av indremisjonen.

Det som er skrevet er jeg ferdig med og i dag er jeg ikke bitter på noen i denne saken den har lært meg en masse om kjærlighet.

Kommentarer