Griserøkteren 4

Publisert November 24, 2007
Arkivert under Serie |

Det er naturlig og sjekke grisene litt ekstra om morgenen før du går på jobb. Når hele ettermiddagen på dagen før, gikk med til å reparere gjerder og bed. Og i tillegg hadde de bøndene som fikk trødd ned gresset sitt av våre to venner, fritt forklare meg om de enorme tappene de hadde fått på avlingen. Jeg lå ned masse god mat og sa att de var fine (selv om det er stygt å lyge), før jeg gikk på jobb.  Jada, du har helt rett mitt i beste såpeoperatiden så ringer det en morspermisjonsinnehaver. Som nå også var blitt formann i bygdas nye borgervern mot griser, moskusender, kaniner som fikk sine siste år i frihet og alt annet som denne grønnskollingen fant på. Moskusendene er en annen historie, som vi ikke vill ta opp nå. Men jeg sverger at jeg ikke viste at de kunne fly eller svømme i to knopp fart. Hun kunne da prøve å se litt positivt på det. Ja, for før jeg flyttet hit så var det kun en 136 år gammel veikrang. Som hadde fått bygden til å baksnakke og alt mulig annet som kunne gjøre livet surt for hver og en. I denne bygden har gardinene vert trekket for natt som dag i fem generasjoner og det er bare potepantene som beveger seg når det kommer biler eller griser. Men var jo jeg kommet hit som deres felles fiende. Og når politiet ikke fengsler folk for ukristelig livslyst, så tvinges de sammen i et borgervern.

 Det hun sa i telefonen skal jeg ikke gjengi ord for ord, for da ville det bilt til at jeg latterliggjorde denne mindre begavede kvinemenneske. For å komme til poenget, grisene mine vraltet rundt og kvelve bosspan.

 I ettertid er jeg bilt fortalt at slike griser for løpetid og dette var altså hengebuk damer som i blinde leitet etter en eller flere hengekukker. Så sånn sett var de på rett plass, men forplantningen ble bare med en grisete tanke for dem.

Heldig vis var sjefen min på denne tiden en som hadde vert på alt for dypt vann, og han lå igjen hukommelsen på bunnen av Ekkofisk. Så egentlig var det unødvendig å spørre om mer enn en halvtime fri for han kom jo til å spørre tjukke fem minutter etter om han hadde sett meg. Det var selvfølgelig mange ulemper med kort hukommelse, men med den kona hans er det en nødvendighet.

Det var i grunn samme som dagen før, to glade griser, sinte bønder med middels juridisk innsikt, masse morsomheter på min bekosting og potteplaner som vatnes i timevis.

Kommentarer

Leave a Comment

If you would like to make a comment, please fill out the form below.

You must be logged in to post a comment.

Seneste Innlegg


Kategorier


Arkiv