Dere husker den gamle sangen med, noen barn er røde, noen barn er gule,…………….alle er vi forskelig, men det er uten på.

Ja, jeg vet det er litt sent å komme med en musikkanmeldelse på en sang som var uhyre populær blant overivrige musikklærere på slutten av syttitallet. Og det er i mot mine prinsipper å gi annet enn klare seksere, men denne får en liten knekk. Var på nippe til å gi den en femmer, men siden det har gått så mange år så får den kloret seg fast i en svak sekser.

Det er jo ikke lov og si att noen er en farge eller å sammenligne dem med et nystekt brød. Som i alle disse rasist sangene som Vibeke Sæter skrev for å opplyse oss om vesle negre sambo og de andre.

Vi er da ikke like inni, nei.

 Uansett om du er kirurg eller ikke, klarer du å se forsjel på Grete Wites og Aimy Winhose. Ja, den var vel litt for enkel, siden Grete har sarvet ned kroppen med løping. Hun har hatt to fulltids ansatte leger som har passet på meniskene hennes de siste 7 årene. Og takket være det norske helsevesenet har hun kunnet innkassere millioner av kroner lenge etter at kroppen har melt stopp.

Inne i hodene er vi også forskelig, heldig vis. Det finnes folk som liker å gå på fest i fotballdrakt, folk som ikke kommer på fest for det er salg på tømmer i hardanger, folk som synes hokkysveis er tøft og det finnes folk som ikke står tidlig opp for å gå på spinning, for frivillig gå rundt sur med dårlig kondis. Ja, folk rar inn i og utenpå.