Selvmord
Publisert June 20, 2008
Arkivert under Påtryne Saker |
Her er vi med nok et lystig innslag. Og som Mytbuster tester vi ut mytene slik at du slipper. Og dersom du ikke er hjernedød så har du vel fått med deg at temaet er selvpåførte skader med døden til følge.
Døden (og rein i fellesferien) er det eneste som er sikkert i live vårt, men noe velger altså å hjelpe til litt. Noen er bevist i handlingen, det er den minste gruppen. De er det skrevet masse om i andre mer seriøse fora, så det får holde.
Vi skal se på den vanligste og største gruppen, den som kommer med rikdom. Når kampen for tilværelsen er borte må man finne andre måter å holde seg i live på. Og de som ikke klarer å finne en måte, kommer i denne store gruppen av ubeviste selvmordere. Vi skal selv sakt dele den opp i mindre grupper, slik at vi kan le utav de gruppene som ikke treffer oss.
kampsport
Å la seg bli kastet i bakken gjentatte titals ganger(jeg må bare minne dere om at jeg fremdeles er over 100 kg og landingen kan sammenlignes som alminnelig bilkollisjon uten bilbelte) eller frivillig bli kvelt, sparket, brekket og slått må vel være et relativt raskt og smertefull selvmord.

Det rare er at når du ligger der med en av samme kaliber oppå deg, med armen vridd og håper at knoklene holer seg inne skålene sine(Dette kalles lås og du har på dette tidspunkt ikke en sjanse det er å gi beske til den andre utøveren at du gir deg, som kan være vanskelig nok når munnen befinner seg ned mot gulvet og med bakhode kjenner du konturene av en fet rev). Så vekkes der en liten følelse av kamp for tilværelsen. Tenk så kjipt det må være å få denne få følelsen akkurat når Golden-bridge suser oppover og du bare har resten av livet foran deg.

Rikdom
Verre enn kjipt er det dersom det aldri kommer en følelse av liv i det hele tatt. Folk som er i live uten å sanse en eneste ting, og bare raser videre på livets kapitalistiske motorvei. De tok livet av følelsene sine med en overdose penger på konfirmasjonsdagen. Og siden har de bare sett over hekken til naboen, for å forsikre seg at boblebadet og gassgrillen hans er mindre en deres eget.

Denne gruppen stresser alltid slik at det meningsløse livet deres brått kan ta slutt. Og den dagen deres jordiskehylster skal graves ned så er det ingen ting å si. Det blir bare et regnestykke for de stakkene som må arven dritten.
Det er selv sagt ikke dere vi skiver om. Nei! det er alle de andre, så nå kan dere bare le. Jeg ler ikke, for jeg har bod sammen testpersonen. Og det var mine penger vi brukte.
Gift
Gift kan være en seig måte å gjøre det slutt på. Vi hopper over de raske metodene med syanid, røyking og arsenikk. Det er Asspatan, currant, anticaking, natriumsulifitt, mononatrimglutamat, xatngummi eller andre ord vanlig ferdigmat vi snakker her. Asspatan(søtningsstoff) er så tregt å drepe med at det kommer til å ta flere generasjoner, men allerede nå kan man måle dette ikke-nedbrytbare stoffet i havet. Dette er den størst gruppen selvmordere vi har, men og så den gladeste.

Det er ikke bevist at max-boller dreper, men smaksløkene blir lammet av den første bollen. Dermed åpner dette for at du kan skli ned resten av det salte oppsopet fra en elles tvilsom sakteindustri. Bollene er så holdbare at holder seg tvers i gjennom tarmen, heldig vis er ikke så skadelig når de kommer ut igjen. Omtrent som blåskjell i havet er disse meniskene biologiske filter for konserveringsmiddel industrien. Denne gruppen bør velge kremering siden de ikke kommer til å råtne.
Jeg var selv vert testperson her i mange år, og angrer sterkt på det. Og jeg kan bekrefte at dette dreper. Som dere ser så heiv jeg inn håndkle før siste runde.
Og heldig vis er det måter å få giften ut på.

Passivitet
På denne gruppen har vi fått hjelp av guttungen som testpilot. Han er ustyrt med kjellerrom, pc, hodetelefoner, mic, sofa, world off warcaft (spill på data), mobil og dårlig lys. Han skal test ut hvor raskt passivitet tar livet av deg.
Testen er inne i sin siste fase tror jeg, for det lukter død helt opp i stuen og det ser ut som om ryggen er død alle rede. Men som vi alle vet den enes død den andres brød. Og det stemmer hos han også det er skittentøy på rommet hans som lever.
Konklusjon
Selvord er oppskrytt. Jeg kommer til og død en gang, men inntil den dagen skal jeg leve et eksplosivt liv(å leve eksplosivt betyr ikke at dere “kamerater” skal gjømme gassflasker i bålet mitt flere ganger). Men må du hjelpe til så velg passivitet den er smerte fir og effektiv.
Kommentarer
Leave a Comment
If you would like to make a comment, please fill out the form below.
You must be logged in to post a comment.
Seneste Innlegg
- Kvelden før kvelden
- Tveitafestivalen o8(2010)
- Brev til Espen sin svigermor
- Trening?
- Brev til Kavli
- Katana
- Sparebørse
- God jul
- Tvetafestivalen 07 (2009)
- Brev til nevø
Kategorier
Arkiv
- August 2010
- July 2010
- May 2010
- January 2010
- December 2009
- August 2009
- May 2009
- April 2009
- March 2009
- February 2009
- January 2009
- December 2008
- November 2008
- October 2008
- September 2008
- August 2008
- July 2008
- June 2008
- March 2008
- February 2008
- January 2008
- December 2007
- November 2007
- October 2007
